Historie og utvikling
Fransk bruker latinsk skrift. Skriftlig fransk har utviklet rettskrivingsmønstre som bevarer både informasjon om uttale og historiske forskjeller. Derfor kan ikke moderne fransk rettskriving forklares med en enkel regel om én bokstav og én lyd.
Hvor bokstavformene kommer fra
Aksenter er en del av ordets skrivemåte, og cedillen gir c en s-lyd foran a, o eller u. Ligaturene æ og œ føyer sammen to bokstavformer. Lær disse formene i konkrete ord, fremfor å telle hver form som en egen bokstav i alfabetet.
Slik brukes det latinske alfabetet i skriftlig fransk
Behold aksenter, trema og cedille når du skriver av fransk, også på store bokstaver. Bokstavkombinasjoner som ou og ch må leses samlet. Noen endelser er stumme i bestemte ord, og lyder kan bindes sammen på tvers av ordgrenser. Begynn med et kort eksempel, og lytt til hele frasen før du avgjør hvordan hver del av skriftbildet uttales.
Vanlige fallgruver
- En aksent kan ha betydning
- Ikke utelat aksenter for å gjøre det enklere å skrive på tastaturet. Sammenlign det du har skrevet, med eksemplet, og kontroller aksenten like nøye som selve bokstaven.
- Å stave høyt er en egen ferdighet
- De franske bokstavnavnene hjelper deg å stave et navn eller en adresse. De samme bokstavene kan ha andre lyder når de settes sammen i et ord.
- Ikke uttal alle bokstaver på slutten av ord
- Les og lytt til hele ord. En konsonant som står sist i et ord, uttales ikke nødvendigvis. Lær uttalen og skrivemåten sammen.
Slik lærer du fransk
- Koble hver stor bokstav til den tilsvarende lille bokstaven, og øv på bokstavene i et navn du kjenner.
- Åpne kortene med aksenter og ligaturer, og legg nøye merke til hvilke tegn som endrer seg.
- Skriv av et kort fransk ord med aksentene, lytt og gjenta det.
- Prøv deg på en kort frase, og sammenlign uttalen din med lydopptaket. Legg merke til hvilke bokstaver som høres, og hvilke som bindes sammen med neste ord.