Historie og utvikling
Tysk skrives med latinsk skrift. Rettskrivningen omfatter omlydstegn og bokstaven ß. Eldre trykt tysk kan se annerledes ut enn skrifttypene som brukes her. Denne siden viser bokstavformene som brukes til daglig i dag.
Hvor bokstavformene kommer fra
Prikkene i ä, ö og ü er en del av bokstaven. Eszett er navnet på ß, og den store formen er ẞ. Øv på å koble hver liten bokstav til den store formen. De ekstra tegnene er en del av bokstaven og skal være med.
Slik brukes det latinske alfabetet i skriftlig tysk
Ta med omlydstegnene når du skriver av et ord. Tyske substantiv begynner med stor bokstav, så lær både bokstavformen og når bokstaven skal være stor eller liten. Skrivemåtene ss og ß henger sammen med vokalen foran: ß følger vanligvis etter en lang vokal eller en diftong, mens ss følger etter en kort vokal. Sveitsisk standardrettskrivning bruker ss i stedet for ß. Lytt til ordene og lær hele skrivemåten.
Vanlige fallgruver
- Bokstavnavn og lyder i ord er forskjellige
- Selv om du kan stave et navn høyt, betyr det ikke at hver bokstav har den samme lyden inne i et ord. Bruk bokstavopptakene til å lære bokstavnavnene og ordopptakene til å lære uttalen.
- Ta med omlydstegnene
- Hvis du endrer et omlydstegn, kan ordet bli et annet. Skriv av ä, ö og ü nøyaktig, og sammenlign deretter lydene i eksemplene.
- Les vanlige bokstavkombinasjoner samlet
- Legg merke til kombinasjoner som ei, ie og sch. Lær dem i et kort ord i stedet for å uttale hver bokstav for seg.
Slik lærer du tysk
- Koble noen få store bokstaver til de små formene. Ta med bokstavene i ditt eget navn.
- Øv på å si bokstavnavnene for å stave et navn. Lytt til lydopptakene når et bokstavnavn er ukjent.
- Sammenlign noen ord med ä, ö, ü, ss og ß. Følg nøye med på skrivemåten mens du lytter.
- Les et kort, nytt ord, lytt og prøv igjen. Repeter kombinasjoner du blander sammen, før du lærer flere.